Dronninga

Hils på vårt nye familiemedlem: Martin

Slik kom Martin til verden: Jeg fikk første pille klokken 10 på morningen. Kjente ingenting før jeg fikk pille nummer to kl 14:30. Etterhvert fikk jeg noen svake, uregelmessige rier, men ingenting å skryte av. Allikevel var det såpass fremgang med livmorhals og åpning kl 19 at de ikke ville sette ennå en pille. Jeg fikk klyster kl 19:30 og det gjorde utslaget. Jeg trodde rett og slett jeg skulle gå i vei. Riene kom som ut av intet og så brått på meg at jeg spydde og ble skikkelig satt ut. Slik fortsatte det så og si uten pusterom mellom riene. Jordmor bestilte etterhvert epidural siden jeg hadde så god effekt av det forrige fødsel og det var vanskelig å vite hvor lang tid det ville ta. Dette var en psykisk opptur og jeg klarte å mestre smertene bedre når jeg visste at det snart skulle bli bedre. Da anestesilegen kom mente både jordmor og lege at det ikke var noen vits med epidural da de trodde det kom til å gå fort. Dette hadde ikke jeg tro på. Jeg hadde de 17 timene med sterke rier jeg hadde med Sivert friskt i minne og ville veldig gjerne ha epidural. Jeg fikk det som jeg ville. Legen rakk nesten ikke sette epiduralen før pressriene var i gang. Jeg var redd for å presse før epiduralen hadde fått virke så jeg supa lystgass og prøvde å holde igjen. Etter 4 pressrier skjønte jeg at det var nyttesløst å holde igjen og jeg ga beskjed om at nå skulle babyen ut. Med Sivert fikk jeg aldri ordentlige pressrier så det var deilig å kjenne at jeg mestret situasjonen og selv kunne presse ut babyen denne gangen. Hodet kom ut og heldigvis kom neste rie raskt og da var han jaggu ute. Jeg reiste meg opp for å se og syntes han var så liten. Mindre enn Sivert ja, men 4900g er ingen liten kar så jeg har nok glemt hvor liten Sivert tross alt var.
Både sambo og jeg synes det var en fantastisk fødsel fordi om det gikk litt vel fort. Det tok under 2,5 time fra første ordentlige rie til Martin var ute. Ekstremt vondt mens det sto på, men godt å være opplagt og fin form etter fødselen.

Vi kom hjem fra sykehuset før helgen og ting begynner å gå seg til. Jeg fikk selvfølgelig magevirus siste natten på sykehuset så det ble noen slitsomme første dager hjemme. Sivert er også inne i en periode hvor han sover dårlig på natta og trasser en del på dagtid. Er visst helt normalt at de kan reagere slik når det kommer baby i hus.

Jeg merker at jeg har nok å fylle dagene med og usikker på om jeg kommer til å fortsette bloggingen. Jeg har blogget for å ha en dagbok over svangerskapet så får se om jeg finner tid til å fortsette for å kunne ha en dagbok over utviklingen til mine to små prinser.

I samråd med lege og jordmor ble vi enige om å se det an til i morgen angående igangsetting. En dag fra eller til har ikke så mye å si. Jeg hadde sovet bare to timer og jeg hadde ikke hjerte til å dra fra Siverten min i morges. Han var så slapp og det har han vært i hele dag. Han har tilbringt hele dagen på sofaen og i armene til mor og far. Heldigvis ikke kastet opp siden i går, men feber og diare har gjort til at han er helt skutt stakkar. Flaks i uflaksen at lille i magen ikke ser ut til å komme ut av seg selv. Hadde jo vært så typisk at fødselen hadde startet av seg selv nå når jeg ikke hadde lyst til det. 

Magen til mamma er god å ligge på når man har lyst på kos:

Hundene merker at alt ikke er som det skal med Sivert. Til og med Kelly har vært kjempekos og ivrig på å ligge å passe på slappfisken i dag:

Jeg har i allefall fått slappet av mye i dag og er i så måte mer opplagt til fødsel enn jeg har vært noen gang de siste to ukene.

Nå er det 48 timer siden Sivert ble syk og som oftest bryter det ut innen 48 timer etter smitte. Jeg kan fremdeles ikke skjønne at vi skal være så heldige å berge unna, men krysser fingrene for harde livet. Det eneste jeg var redd for før fødselen med Sivert var det med å ikke ha kontroll på avføring foran sambo og andre. Derfor var klyster det første jeg spurte om den gangen. Har fremdeles litt skrekken for dette så diare hadde ikke vært tingen nå. Ikke sikkert klyster fungerer mot diare.

Så fremt Sivert ikke blir verre og vi voksne holder oss friske drar vi til sykehuset i morgen tidlig.. Håper på en lettere igangsettingfødsel denne gangen slik at lille kommer i morgen, men med Sivert tok det jo 24 timer så det er ingen selvfølge at det er over før midnatt. Men jeg vil jo tro at modningsakupunkturen, hinneløsninga, at slimproppen har gått, modningsriene om natta og at jeg har åpning vil gjøre at det blir lettere denne gangen. Time will show. Avslutter med et bilde av dagens mage:

Sivert begynte å kaste opp før vi rakk å legge oss i går kveld. Det har vært ei lang natt og dag med dusinvis av bleieskift og vasking av sengeklær, klær og håndduker. Stakkar lille gullet mitt. Heldigvis har ikke fødselen startet dette døgnet til tross for ennå et nattlig tilløp til rier. Snakk om bad timing. Det skal et under til at jeg og sambo berger siden vi har hatt skikkelig nærkontakt, men det er lov å håpe. Frister ikke å ha farang under fødselen i allefall. Har snakket med sykehuset og ser an formen på alle mann i natt før vi bestemmer oss om vi drar til igangsetting eller ikke i morgen tidlig.

til jeg blir satt i gang. Etter noen dager uten for mye action trodde jeg det var i gang i dag tidlig. Våknet 05:15 av vonde og regelmessige rier med 10 minutters mellomrom. Tror du jaggu ikke det dabbet av da jeg sto opp denne gangen også. Hvis jeg får rier i natt skal jeg ikke stå opp før de stopper av seg selv. Hehe.

Ellers koser vi oss med besøk så er bare en kjapp tur innom bloggen og poster dette bildet av tjukkebolla og godgutten fra julaften:

Nå har jordmor og co gjort alt de kan for at det skal starte av seg selv så får vi se om kroppen min er med på notene. Siden kroppen er fødeklar var rådet jeg fikk fra jordmor å tenke på alt annet enn fødsel, slappe av og ha samleie. Under akupunkturen i dag slappet jeg faktisk av så mye at jeg sovnet og jeg har fortsatt i samme stil.

Jeg tok meg en shoppingrunde etter besøket til jordmor og det er den beste terapi. Jeg slappet av og hadde tankene mine helt andre steder. Deilig. På grunn av PC-trøbbel henger jeg veldig på etterskudd med blogging av bilder av jul og andre nye ting. Fikk nydelige roser i går så spisebordet er nå juleryddet og to nye sett med lysestaker har fått plass:

Det meste i denne graviditeten har vært annerledes enn da jeg gikk med Sivert. Den gangen hadde jeg ingen tegn på at fødsel var i gang og jeg var veldig tålmodig. Nå har jeg hatt så mange tegn og trodd at fødselen har vært rundt hjørnet flere ganger, men det har bare vært falsk alarm dessverre. Kjenner at nå begynner det å bli slutt på tålmodigheten min også. Jeg er så spent at jeg ikke får sove på natta. I mangel på laptop har jeg dessuten lastet ned wordfeud på mobilen, er selvfølgelig blitt hektet og lå og spilte det i natt. Er det forresten noen som vet om det er en spesiell applikasjon man kan laste ned i forhold til å blogge fra mobilen?

Måtte forresten ta bilde av hånda mi i dag. De pølsefingrene og ei hånd hvor en ikke ser et eneste bein eller blodåre sier sitt om vannivået i kroppen:

Pølsefingrene har hatt nok å holde på med i dag da. Kjøpte en kommode for å ha klærne til lille i så jeg har sett tour de ski og skrudd flatpakke for harde livet. Har ikke satt den opp på rommet ennå og siden Sivert sover på naborommet får resten vente til i morgen.


Nå har jeg mistet troen på at det kommer til å skje noe før mandag så da skal jeg få utnyttet de siste dagene til å få gjort flere ting i huset. I morgen er det forresten siste time med akupunktur og jordmor kommer sikkert til å gjøre det hun kan for å hjelpe til så får vi se om det lykkes. Jeg vurderer også å prøve kjerringråd. Kom gjerne med tips og råd hvis du har noen på lur.